Vårt ytremisjonsarbeid er 25 år
Det er med undring og takknemlighet vi ser tilbake på 25 års misjonsvirksomhet i vårt naboland Russland. Det evangeliske, diakonale, sosiale og humanitære arbeidet har båret frukt på misjonsfeltet og skapt engasjement i heimearbeidet.
- Kom snart igjen, vi trenger hjelp og oppmuntring!
Det var flere forhold som gjorde at kallet lød sterkt fra øst på begynnelsen av 90-tallet. Grensene var blitt åpne for vanlige mennesker, og mange reiste etter hvert østover og fikk se fattigdommen og matmangelen som rådet på Kola-halvøya den gangen. Åndelig sett var det også hunger; forkynnelse hørte man sjelden og bibler var ikke mulig å skaffe. Særlig var nøden stor i den samiske befolkningen, som også opplevde forskjellsbehandling i det russiske storsamfunnet.
I dag er forholdene på Kola betydelig endret materielt, og samiske rettigheter blir i større grad ivaretatt enn tidligere. Kristne menigheter opplever frihet til variert evangelisk og diakonalt arbeid. Den russiske historie er rik på beretninger om et folk og en nasjon som har kommet seg gjennom kriser og reist seg av støvet. Slik også med den lutherske kirken som Norges Samemisjon samarbeider med.
Den første i Norges Samemisjon som rapporterte fra Kola, var trolig Anton Vesterfjell etter at han var kommet tilbake fra en hjelpesendings- og evangeliseringstur. Han skriver i Samenes Venn nr 20 1992 om sin reise sammen med svenske representanter, og avslutter med disse ord:
””Kom snart igjen, vi trenger hjelp og oppmuntring.” Slik lød avskjedsordene fra disse menneskene. Disse ordene risset seg inn i våre hjerter. En kirke og åndelige veiledere stod på deres bønneliste. Nødropet fra samene på Kola er sterkt. De venter på Guds Ord og åndelige veiledere.”
På landsmøtet i Molde i 1993 gjør Samemisjonen det historiske vedtaket å starte et begrenset arbeid blant samene på Kola ved å støtte grupper som reiser dit på prekenturer. For å beskrive hva som videre skjedde, har vi et rikt kildemateriale å ta av. I denne artikkelen lar vi imidlertid generalsekretærens rapport i årbøkene være vår hovedkilde, særlig det som omhandler etableringsfasen. Årbøkene kom ut hvert tredje år før de ordinære landsmøtene om sommeren.
1993-1995
”Redaktør og misjonsekreter Dag A. Rasmussen besøkte Kola sammen med noen svenske sørsammer januar 1994, og han kom tilbake med en sterk appell om å starte stedlig arbeid blant samene på Kola.
Rasmussen gav uttrykk for at det ikke bare var nok å besøke stedene sporadisk med Guds ord. Folk manglet kristen kunnskap, og det var mange som visste lite hva det kristne livet gikk ut på.
Landsstyret lyttet alvorlig til det Dag A Rasmussen hadde å si, og i november 1994 ble det besluttet å etablere et stedlig arbeid blant samene på Kola. Våren 1995 ble Torbjørn Bjorvatn ansatt som prosjektleder for dette arbeidet, og den 1. august samme år, begynte han et engasjert arbeid med sikte på å bygge et evangelisk, diakonalt og kulturelt arbeid blant samene på Kola. Det er tanken at prosjektperioden skal vare i to år, og etter den tid håper en å ha etablert et arbeid som kan videreføres på en god måte, dels av medarbeidere fra Norges, dels av stedlige arbeidere.
Samemisjonen har opplevd en betydelig respons blant samene på Kola og velvilje blant lokale myndigheter. Og det er mange ting som tyder på at Kola-arbeidet har bidratt til en vitalisering av Samemisjonens støttearbeid flere steder i Norge.”
1996-1998
”NSM har stått overfor store utfordringer på Kola gjennom hele perioden. Torbjørn Bjorvatn overlot stafettpinnen til S. P. Giskegjerde fra 1. januar 97. Misjonen planla å etablere et stedlig kontor på Kola sommeren 1997, men det tok lang tid å få ordnet med de nødvendige papirer. Og før vi rakk å få godkjent alle papirer og avtaler, innførte den russiske dumaen en ny religionslov som forbød utenlandske organisasjoner å drive en utadrettet evangelisk virksomhet, dersom de ikke hadde var registrert i landet de siste 15 år.
Senhøstes 1997 spurte NSM om Den Ingermanlandske lutherske kirke kunne tenke seg å inngå en samarbeidsavtale med NSM, slik at vi kunne drive vårt evangeliske arbeid under deres paraply. Kirken møtte oss med stor velvilje, og en offisiell samarbeidsavtale ble underskrevet i mai 1998. I oktober samme år fikk vi godkjent en stedlig representasjon i Lovozero som skal stå for organiseringen av NSMs sosiale/diakonale og kulturelle arbeid på Kola.
Totalt sett er det holdt en god del møter flere steder på Kola, og mange
har søkt frelse, forbønn og sjelesorg. Det er suppekjøkken og matstasjoner og andre matstasjoner i drift flere steder. Mange nyter godt av den nabohjelps ordning som er etablert og ved årsskiftet 1998/99 var det rundt 2000 mennesker på Kola som fikk hjelp gjennom det humanitære arbeidet NSM organiserer. DU har gitt en god del midler til dette arbeidet, og læstadianerne i Nord-Troms har bidratt med en god del.”
1999-2001
Rapportene blir nå mer fyldige etter hvert som arbeidet vokser. Nå fortelles det om:
- Presten Aleksandr Volchok fra Murmansk som jevnlig besøker i byene på Kola.
- Suppekjøkkenet serverer mat til flere hundre.
- Systue for vanskeligstilte kvinner er kommet i gang.
- Det er holdt kurs i kildinsamisk.
- Leirer arrangeres for barn og unge.
- Samemisjonens medarbeidere i Lovozero får nye lokaler, hele andre etasje på Hotell Virma.
- Kristenrussprosjekt går til Kola.
2002-2004
Arbeidet som er påbegynt drives videre eller utvides. Med 50 døpte i Lovozero og Revda er det grunnlag for å starte egen menighet der. Olgas systue har fått nye lokaler og flere nye vernede bedrifter opprettes. For å styrke det humanitære arbeidet blant alkoholikere og alvorlig syke er en stiftelse kalt Ny Begynnelse etablert. De første radiosendingene er også kommet i gang, med veien gjennom Bibelen på russisk, og lesing fra barnebibel på kildinsamisk. Samemisjonen ser at Hotell Virma vil være en tjenlig base, og kjøper det.
2005-2007
I og med menighetsdannelse i Lovozero, er det ukentlige møter for voksne, barn og ungdom. Det er ansatt egen barne- og ungdomsarbeider og øvrige medarbeider bidrar frivillig med sang, musikk og administrasjon. Presten i Murmansk er jevnlig på besøk. Dessuten er det mye besøk fra Norge.
2008-2010
Driften går på det jevne. Samemisjonen har nå stått i 15 års nybrottsarbeid, det er tid for å evaluere, og man spør seg:
- Hvordan kan man bidra til en sunn utvikling av det kristne arbeidet, i et samfunn med små ressurser og en annen administrativ og kristelig kultur?
- Hvordan kan vi støtte fattige uten å skape avhengighet og passivitet?
- Hvordan kan vi bidra til å minske avhengigheten av rus?
- Hvordan kan man videreføre kristelige og diakonalt arbeid som ikke er avhengig av våre økonomiske midler og kompetanse?
2011-2013
For denne perioden foreligger det ikke rapport, da det ble ekstraordinært landsmøte tidlig på våren 2014. Arbeidet på Kola kommer inn i en dyp krise. Det foretas ekstern granskning av økonomiforvaltningen i arbeidet på Kola. Svakheter og mangler påpekes, og mye av støtten fra Norge må opphøre inntil videre. Noe av arbeidet må likevel holdes i gang.
2014-2016
I denne perioden arbeides det intenst for å få arbeidet inn i nye spor. Samarbeidet med presten og menigheten i Murmansk hadde lagt nede noen år, og dermed var det heller ingen forkynnere som kunne reise over. Det ble holdt møte i Tromsø mellom biskopen i St. Petersburg, presten i Murmansk og ledelsen i NSM, og man kom frem til nye avtaler. Utover høsten fant man fram til ordninger som fortsatt gjelder. Huset i Lovozero selges. Stiftelsen Ny Begynnelse fortsetter sitt arbeid, men nå uten NSM sin støtte. Enkeltforetaket til Svetlana Sedneva, blir valgt som driftsledd som skal koordinere arbeidet og utføre humanitær bistand.
Ved årsskiftet 2018/19
Arbeidet er nå mye likt som tidligere. Fra Samemisjonen sendes det forkynnere ca fem ganger årlig som besøker menighetene og forsamlingene i Murmansk, Lovozero, Revda og Kandalaksha. Under besøkene drøftes hvordan menighetene kan hjelpes også med lokaliteter og hjelpemidler. I Revda drives suppekjøkken for ca 90 barn i samarbeid med organisasjonen Hjelp Kola i Nord-Troms. Fra og med februar settes det også i gang suppekjøkken for vanskeligstilte voksne.
Nabohjelp og studenthjelp gis til fattige familier og studenter, med fast månedsstøtte ni måneder i året. Det gis også enkelthjelp til personer som trenger støtte til medisiner, operasjoner, begravelser og lignende.
Sommeren 2019 arrangerer menigheten i Murmansk leir for barn, ungdommer og familier på Kola. Leiren er et misjonsprosjekt som blant annet Jærtun Lutherske Friskule har tatt på seg å støtte med innsamling av midler.
Takk
Takk til Herren for frukter i arbeidet og for styrke i motgangen! Takk til misjonsfolket i Norge for fornyet tillit. Takk til medarbeidere og gode venner på Kola for samarbeid og støtte!