Les om ulike jubiléer i 2018

Hovedorganisasjonen NSM, ytremisjonsarbeidet og flere kapeller har vært jubilert dette året. Gjennom de ulike markeringene har vi fått se tilbake på offervilje og innsats som er lagt ned av misjonsfolket over det ganske land. Samtidig har vi rettet blikket fremover og tenkt gjennom hva som må til for at arbeidet skal fortsette.

Rognsund kirke, som er reist på Altneset på øya Seiland, og kirkeforeningen på stedet, feiret 30-års jubileum i juni. Norges Samemisjon samlet inn 450.000 til byggingen av kirken i 1988. Foto: Alta kirkelige fellesråd.
Rognsund kirke, som er reist på Altneset på øya Seiland, og kirkeforeningen på stedet, feiret 30-års jubileum i juni. Norges Samemisjon samlet inn 450.000 til byggingen av kirken i 1988. Foto: Alta kirkelige fellesråd.

 

Vi ser tilbake på historien i tiårsbolker:

Norges Samemisjon 130 år – en kort historisk gjennomgang

- etter et foredrag på Misjonsheimen i Innvik 1. desember ved Ø. Fonn

 

1880-1889: Kristenfolket starter samemisjon

  • Biskop Johannes Skaar i Tromsø er på visitas i Tana. Noen unge gutter sier til ham omtrent følgende: «Biskop, vi trenger å høre de åndelige sannheter på vårt morsmål, så det når oss til hjertet.»
  • Henstilling til Kirkedepartementet fra Skaar om kristendomsopplæring å samisk, fører ikke frem.
  • Et opprop sendes det norske kristenfolk. God respons. Norsk Finnemisjon etableres i 1888.

 

1890-1899: Guds ord forkynnes og leses på samisk

  • Samisktalende predikanter kommer i tjeneste for Finnemisjonen.
  • I 1895 utgis den første bibel på nord-samisk. Finnemisjonen finansierer trykkingen og samer kan lese Bibelen på sitt eget språk.
  • I 1897 ansettes Bertrand Nilsen som forkynner. Senere blir han diakon og virker til ca 1962.

 

1900-1909: Samemisjon blant mange organisasjoner

  • 1903: Første institusjon reises: Kistrand pleiehjem.
  • Ulike foreninger og selskap opprettes
    • 1907: Stavanger forening for lappemissionen.
    • 1908: Det norske lappemisjonsselskap startes i Steinkjer.
    • Samt foreninger i Bergen, Ålesund, Molde og Kristiansund.
  • Kvinnelige misjonsarbeidere (KMA) begynner i Tysfjord.
  • Trondhjems Indremisjonskrets starter arbeid blant samer i Trøndelag og på Helgeland.

 

1910-1919: To organisasjoner & to skoler etableres

  • 1910: Sammenslutning av flere små, fører til opprettelsen av den noe lavkirkelige Norsk Luthersk Finnemisjonsforbund, med presten Jens Oterbech i spissen.
  • «Finnemisjonen» og «Finneforbundet» utgir et felles blad, og forhandler om sammenslåing. Forhandlingene fører ikke frem og blad-samarbeidet opphører.
  • I 1910 opprettes Haviken skolehjem for flyttsamebarn av Paul Pedersen og Trondhjems Indremisjonskrets. Overtas av Finnemisjonen i 1917.
  • 1917: Øytun ungdomsskole opprettes i Havøysund.

 

1920-1929: Predikanter, diakoner og menighetsøstre

  • 1922: Troms krets etableres som den siste av 9.
  • 1925: De to misjonsorganisasjonene slår seg sammen til Norges Finnemisjonsselskap.
  • Bladet Samenes Venn utgis fra og med 1926.
  • En rekke institusjoner reises i Finnmark og Troms: barnehjem, aldershjem, vanførehjem.
  • Menighetssøstre og diakoner blir ansatt i ulike bygdelag. Gjennom diakonien forenes Åndens og håndens gjerning.
  • Faste stevner i sørsamisk område fra 1910 og utover.

 

1930-1939: Den samiske ungdomsskole/fhs startes

  • Den samiske ungdomsskole etableres i Karasjok i 1936 i leide lokaler. Det er den eneste skolen i Norge som tilbyr opplæring i samisk språk unntatt «prestekursene» ved Universitet i Oslo. Først i 1967 blir samisk et fag i grunnskolen.
  • Skolen etableres i Karasjok. Jens Oterbechs kongstanke om en ungdomsskole for samisk ungdom var blitt en realitet.
  • Misjonen overtar Fredly barnehjem og Fredly aldershjem i Tysfjord i 1936.

 

1940-1949: Nødsår og offervilje

  • Kolvik barnehjem brenner ved et ulykkestilfelle. Flere barn omkom.
  • Tyskerne brenner Finnmark i 1944: Samemisjonen mister: Kautokeino gamle- og sykehjem, barnehjemmet «Hans Schanches Minne i Tana, Lebesby gamlehjem, Misjonshuset i Kautokeino, Seierstad bedehus i Indre Billefjord, Smalfjord bedehus, bedehuset Betel i Austertana, Øytun ungdomsskole i Havøysund. STOR NØD!
  • Etter krigen: Gjenoppbygging og mange nye foreninger.
  • Samens Venn: 17.000 abonnenter og utkommer hver 14. dag!

 

1950-1959: Utdanning og skolereising

  • 1949/1950: Første høstkurs og vårkurs ved Misjonsbibelskolen i Stjørdal, s.m. NMS. Fag: Troslære, kirke- og misjonshistorie, åndsstrømninger i tiden.
  • 1950: Haviken skole i Namsos legges ned. Statlig skole i Hattfjelldal overtar.
  • 1951: Den Samiske ungdomsskole/ folkehøgskole får endelig sitt eget bygg. En stor merkedag!
  • 1958: Alf Kr. Tellefsen starter sin tjeneste i NSM.

 

1960-1969: En veldrevet organisasjon

  • Søndagsskoler og barneforeninger.
  • Leirarbeid for barn og unge mer og mer vanlig.
  • 1966: Norges Finnemisjonsselskap blir til Norges Samemisjon.
  • Filmen «Sami Varas» («For samene») produseres dette året. Se www.youtube.com.

 

1970-1979: Gudstjenester og kulturkvelder

  • Bygging av kapeller og misjonshus fortsetter: Børselv forsamlingshus, Sennalandet kapell, Lakselv misjonshus, Smørfjordskaidi kapell (ferdig 1980).
  • 1978: Magne Gamlemshaug begynner som generalsekretær. Sitter i stillngen til 2011.
  • Første kull ved Øytun fhs i Alta, våren 1970.
  • Skolen holder konserter og kulturkvelder i samarbeid med bygda og lokale resurser.

 

1980-1989: Kommunene overtar institusjonsdriften

  • § 55 A i arbeidsmiljøloven blir en anstøtsstein. Denne ga i sin opprinnelige utforming ikke anledning til å søke etter troende personell.
  • En ansettelsessak ved Karasjok sykestue førte til harde og usaklige artikler i Finnmarkspressen, med brodd mot Samemisjonen.
  • Loven modereres, men det blir etter hvert vanskelig å drive institusjonene etter nye krav fra staten.
  • Samemisjonen kom med sin innsats da statlig tilbud var fraværende. Nå gikk denne epoken mot slutten. Lebesby aldershjem var imidlertid i drift helt til 2003, godt ledet av Inga Hølland de siste 20 år.

 

1990-1999: Nye arbeidsformer og misjonsfelt

  • Kristen samisk lokalradio etableres. Radio DSF drives fra lokalene til folkehøgskolen i Karasjok.
  • Landsmøtet i Molde i 1993 fatter vedtak om misjon blant samer på Kola, 25 år siden!

 

2000-2009: Sorger og gleder

  • Flere bygninger ved Den Samiske Folkehøgskole brant i 1988. Nye bygg reises, men elevtilgangen er svak. Skolen legges ned i 2000 og bygningene selges i 2009. Kanskje en av landsstyrets vanskeligste avgjørelser noen gang. Det ble til stor sorg for mange.
  • Kola-arbeidet blomstrer og bærer frukt. Et stort engasjement i alle kretser med egne lotterier og festivaler. Mange misjonsvenner reiser til Kola for å se.

 

2010-2019: Det vanskelige tiåret

  • Stor underslagssak på Kola. Bruk av millioner kan ikke redegjøres for. Rapporteringen har vært feil.
  • Hovedkontoret flyttes til Tromsø i 2014.
  • Turbulens i hovedledelsen. Ledere i landsstyret trekker seg. Ekstraordinært landsmøte på våren i 2014.
  • Sørlandet krets innstiller sin virksomhet.
  • Landsmøte 2017 på Solborg er «ordinært». En økonomisk snuoperasjon og heldig avanse på aksjer og fond, gir overskudd i drift.
  • Daglig leder Roald Gundersen tar et oppgjør i media mot homoliberal teologi.

  • «Ny Giv» stod på programmet da Møre og Romsdal og Bergen kretser møttes på Innvik Fjordhotell 1. helga i advent. Hva signaliserte det?

 

Hva oppnådde vi?

  • Handler vår historie bare om strukturer, stillinger og satsninger?
  • Først og fremst var det Ordet, Omsorgen, og Omvendelsen som stod i fokus.
  • For noen var de «De to linjer» i Samemisjonen å ivareta det høy- og lavkirkelige. For andre var de to viktigste linjene forkynnelsen og diakonien, hånd i hånd.
  • Vår generasjons ufrelste, er vårt ansvar. De før oss ble lagt på våre forfedre. Generasjonen etter oss legges på nye unge kristne, samer som nordmenn, som villig følger sin Herre og Mester og sier: «På ditt ord Herre!»
  • Publisert