Jubileumssider med klipp fra bladets innhold i 9 desennier

Ved Øyvind Fonn

 

1920-tallet: Konsolidering og offervilje

 

 

 

På fallrepet – Lappernes Ven’s siste nr

Med dette nr utkommer Lappernes Ven for siste gang. I 16 år har det nu vandret Norge rundt – fra hus til hus, i by som land, fra fjord og fjære til fjell og dypen dal.

        Nogen stor plass i solen har det aldri forlangt å ha, og dets toner har ikke vært storbasunens. Men frem er det kommet, og frem er det gått. Dets opplag øket med tiden, og fikk for et så lite blad at være en ganske bra utbredelse med ca 6000 abonnenter. Sin gjerning gjorde det i det stille. Og det merkelige ved denne lille vandringsmann var, at hvor det først var kommet inn, der haket den seg fast, og blev hilset velkommen i kjærlighet og glede sammen med sine store kolleger. Men nu er dets vandring slutt. Vandringsstaven legges ned, og Lappernes Ven går inn i historien som et vesen der hører fortiden til.

På fallrepet ønsker jeg å si noen ord. Først vil jeg da få si en hjertelig takk til alle dem, som i tidens løp har skrevet i bladet. Takk for alle foreningsbreve, for alle oppbyggelige stykker, for alle referater. En takk til våre Finnmarksarbeidere for eders breve. En takk til alle, I lesere og misjonsvenner, for eders interesse og velvilje.

Når ”Lappernes Ven” og ”Norsk Finnemisjonsblad” nu går inn og op i fellesbladet ”Samenes Ven”, vil jeg uttale det ønske, at den kommende arbeidsdag må bli lys og god og til nytte og velsignelse for den gjerning, det skal være talsmann for.

I det ”Lappernes Ven” senker sitt flagg, vil vi igjen heise det opp til et velkommen for den nye budbringer!

Må Guds nådige velsignelse hvile over all den gjerning, der vigsles med hans hellige navn. Guds fred over eder alle!

Stavanger i 1925. Med vennlig hilsen Gustav Nielssen L.V. nr 20 1925

 

Samenes Venns inntredelseshilsen

Vel møtt! Og et velsignet nytt år i Jesu navn!

Ja, nu kommer jeg på besøk igjen jeg, kjære misjonsvenn og abonnent. Som du ser har jeg byttet navn i anledning sammenslutningen, men du kjenner mig godt. Før kalte nogen mig ”Lappenes Venn” og nogen kalte mig ”Norsk Finnemisjons Blad”. Nu heter jeg ”Samenes Venn”, men jeg kommer i samme ærend som før.

Skal jeg få lov å være hos deg fremdeles? Du vet jeg pleide å komme hver 14. dag og hilse på deg. Det vilde jeg så gjerne også nu. Hvis jeg får lov da? Jeg har jo intet å fordre. Men du er vel ikke blitt kold om hjertet så du ikke vil se mig mer. Du er vel ikke slik, at du glemmer en gammel venn? (…) Om 14 dager kommer jeg igjen. Jeg hørte redaktøren nevnte noget om en fortelling og nogen billeder. Men det er slikt som jeg ikke vet noget om før han får mig ferdig. Så sier jeg bare: På gjensyn! Tenk litt på meg. Og når du ber, da bed også for Samenes venn. S.V. nr 1 1926

 

Hilsener fra Finnmarksarbeidere

Diakon Østrem:

Det er herlig å vite at det er Guds arbeide som jeg står i her i Finnmark, og at Jesus selv går med. Og da er det lyse utsikter.

        Her på barnehjemmet går det bare godt. Vi er alle friske. Vi har nu full vinter med sne og frost, ja også den triste mørketid. Barna er for tiden i travel virksomhet med ski og kjelker.

I går begynte jeg min tur for å tale evangeliet. Jeg reiser til Billefjord og vil derfra fortsette utover. Må så Herren velsigne alt. Kolvik barnehjem 1. desbr. 1925. Lars Østrem

 

Søster Mathilde:

Folk er snille og kjekke mot mig. Og de er glad for at de har en menighetssøster her i sykdomstilfelle og ellers når de trenger hjelp.

        Nu har jeg holdt søndagsskole. Barna er glad for møtene og jeg også. Så har vi en liten forening av småpiker. Vi arbeider for Kolvik barnehjem. Det blir jo ikke så meget vi samler, men jeg forsøker

å lære dem litt håndarbeide, og så synger vi og leser og har det hyggelig sammen.

        Kvinneforeningen samler til det påtenkte hus for menighetssøster, og trenges høilig. Så vil jeg ønske Guds velsignelse over det hele folk og den sak vi arbeider for. Olderfjord 28. novbr. 1925. M. Smestad. S.V.nr 1 1926

 

1930-tallet: Institusjonsbygging og innsamlinger

 

Omkring vårt arbeide

Nogen tanker om det som er gjort, og det vi håper å få gjøre.

Som allerede tidligere nevnt, så har vi bygget det nye bedehuset i Vester-Tana. Det blev helt ferdiginnredet nu siste sommer. Det har foruten den store møtesalen også kjøkken, en mindre stue for foreningsmøter og i 2. etasje værelse for menighetssøsteren og et sykeværelse.

        Ved Schanches Minde har vi som tidligere nevnt bygget den store fjøsbygning og en større uthusbygning med lekerum, liggehall, arbeidsværelse og forskjellige andre rum for hjemmet.

        Også ved Leirpollen har vi bygget en mindre uthusbygning.

        Av spesielle arbeider som står på kartet, er reisingen av det nye gamle- og sykehjem i Lebesby. Tegningen til dette foreligger nu ferdig, og det ser ut til å bli både en praktisk og vakker bygning. Måtte Gud la dette lykkes. Midlene til dette hjem er innsamlet, men det er ennå ikke visst at de vil strekke til.

        Også med hensyn til midlene som skal til vårt arbeid i det hele, er det jo rimelig at vi spør. Vil vi også i år få det vi trenger. Hittil har ikke Gud skuffet oss. Det har nok mange ganger vært slik at vi ikke har hatt mer enn fra dag til dag og av og til heller ikke så meget, men det er alltid blitt en løsning.

        Når vi nu ser fremover mot tiden som kommer, er det med den frimodige tro at fremdeles vil Gud være attåt. La oss be om dette, kjære finnemisjonsvenner, og la oss stå trofast sammen i vår gjerning. Sigurd Heiervang (gen.sekr.) S.V. nr 1-2 1933.

 

Norges Finnemisjonsselskaps gaveliste

Nordmøre krets – naturalgaver

Fru Marie Harholt, Tingvoll, strømper & vanter. Kårvåg forening 1 sekk poteter. Karen K. Vik, Aure, 2 stk hvit gjestost. Beret Sylte, Batnfjorden, 1 kåpe.(…)

Romsdal krets – naturalgaver

Matheus Solemdal 1 sk poteter, Næsje og Floviks forening, 5 sk poteter. (…) En del klær er mottatt og sendt videre til hovedstyret.

Sunnmøre krets – gaver

Barnef. Lyngblomen, Ørsta til Rotsundelv 110,00. Skodje bedehus 13,00. Vigra kv.f i øvre krins 38,92. Loddp. på sluffen v. Myklebust 50,00 (…) S.V. nr 1-2, 3 og10

 

1940-tallet: Ransakelse og nytt mot

 

Med Gud i stormen

En velsignet fredstid har vårt land hatt i over hundre år. Uten sverd og blod kom vi gjennom 1905. Og vi ble spart for den forrige verdenskrigen. Gode kår har vårt folk eiet både åndelig og materielt. Vi synes vi i disse henseender kanskje har fått ha en særstilling blant så mange av Europas folk.(…)

        Vi har da ikke minst tenkt på de frie, gode kår evangeliets forkynnelse og Guds rikes arbeid, har hatt her i vårt land. Vel har vi merket åndemaktenes motstand og måtte kjempe mot ondskapens åndehær. Men i det ytre – når det gjaldt anledningene til å forkynne Guds ord og midlene til å fremme Guds rike – har det ikke vært hindringer i veien.

        Fritt og uhindret har vi kunnet vidne om Kristus og kalle folket til frelse. Et stort kristelig arbeid har da også vært i gang i kirken og de frie kristelige organisasjoner. (…)

        Så lenge har vi hatt det godt at mange begynte å regne det som en selvfølge. Slik skulle vi bestandig ha det. Når noe blir en selvfølge, mister man gleden over det og takknemligheten for det. Og det holdt på å bli slik med det norske folk. Gud fikk ikke takken og æren for de gode kår med fred og frihet og evangelium og Guds rike. Tvertom hvilte det over vårt folk en åndelig sløvhet og likegyldighets ånd, en vantroens og en motstandens ånd mot Gud. I store deler av vårt folk holdt Gud på å bli satt utenfor, i samfunnsliv som privatliv.

        Vi så denne farlige utvikling og var dypt bedrøvet over den. Det roptes mangt et varsko. De gode kår var jo ingen selvfølge, intet evigvarende privilegium. Tvertom var de en særlig nåde Gud til en viss tid ville gi vårt folk. Og slett ikke kunne vi vente å ha slike gode kår når folket ikke ville omvende seg. Det var bare spørsmål om når Gud trakk sin hånd tilbake. Anledningene vi hadde til å tale og høre Guds ord var derfor et særlig kall til det norske folk, et forsøk på å gi oss en særlig åndelig velsignelse. Kanskje ruste oss for en kommende vanskelig tid.

        Mange følte også den gode fredstid med de rike anledninger til å motta Guds frelse, som en stillhet før stormen bryter løs. I stillheten talte, kalte, ropte, nødte Gud det norske folk til å ta imot hans rike.

       Og stormen kom

Hurtigere enn noen av oss hadde anet. Da vi våknet om morgenen den 9. april var vårt land i krigstilstand. Vi fikk se at den hundreårige fredstid ikke var noen selvfølgelighet, noe evigvarende privilegium til det norske folk. (…)

        Men det nytter ikke å sette seg ned å gruble. Nå er tiden til handling, til hjelp. Jo hurtigere, jo bedre. Men et spørsmål skal vi gruble over:

        Er Gud i stormen?

Det blir det avgjørende spørsmål. Og av svaret avhenger hele vår fremtid. Vil Gud ikke være med oss i stormen, da er vår stilling i sannhet håpløs. Da finnes det ingen redning. Men vi kan ikke tro at Gud ikke skulle ville være med oss i stormen. Jo visst vil han det. (…) Hva er så vårt ansvar i denne situasjon?

Hele ansvaret ligger på oss. (…) Først må vi selv holde stand mot tvil, motløshet og selvoppgivelsens ånd. (…) Dernest må vi alvorligere enn før gå inn for vår oppgave: Å bringe Guds kjærlighet og verdens nød til å møtes. (…) Hvilken herlig oppgave! Hvilket veldig ansvar! Gud gjør oss rede og finne oss tro! Sigurd Heiervang (gen.sekr.) S.V. nr 17-18 1940.

 

Troms krets

Program for Finnemisjonens kretsmøte i Grøtavær, Trondenes, 18 – 19. juli. Lørdag 18. juli kl 16: Møtet åpnes. Velkomsthilsen av snekker Ragnvald Rasmussen og pastor Tveter. Møtet konstitueres, årsberetning, regnskap, valg. Orientering ang. arbeidet ved generalsekretæren. (…)

Det blir ordnet med motorskyss fra Harstad. Avgang fra dampskipskaien lørdag kl 12. Retur søndag kveld eller mandag morgen. (…) Deltakerne bes ta med mat. Vel møtt til kretsmøtet. La oss be om Guds signing over samværet. Kretsstyret. S.V. nr 24 1942

 

1950-tallet: Skolereising og utdanning

 

Den samiske ungdomsskole

”Jens Otterbechs Minne”

Det er glede blant samer og samevenner i disse dager. Den samiske ungdomsskole (senere Den samiske folkehøgskole, red. anm.) får sin offisielle innvielse den 3. juli. Med bønn og forventning har vi sett fram mot denne dagen. Og nå fylles sinnet med takk til Gud som lot det lykkes.

        Det var presten Jens Otterbech som pekte på Den samiske ungdomsskole som en oppgave for Norges finnemisjons venner. Fra sitt dødsleie 1921 sendte han appellen ut. (…) For å løse sin oppgave både som kristne og samfunnsborgere, trengte den samiske befolkning lik den norske en vekkelse i den mest omfattende mening av ordet – kristelig, menneskelig, sosialt og kulturelt.

        Også her så Otterbech ungdomsskolens store betydning. Ungdom ellers i Norge hadde fått del i store verdier gjennom ungdomsskolene. Slik skulle også den samiske ungdom gjennom sin egen ungdomsskole bli ført inn i et rikere liv og dyktiggjort til å innta sin plass i samfunnet og gjøre sin innsats der jevnsides og jevnbyrdig med annen norsk ungdom.

        Etter hans død var det imidlertid andre oppgaver som først krevde løsning. De to finnemisjonsorganisasjonene måtte sluttes sammen til et selskap, så det kunne bli mer samlet innsats. (…) En rekke sosiale oppgaver trengte på, og krevde Finnemisjonens oppmerksomhet. Vi tenker på menighetspleien med hjelp til nødlidende og på utvidelse og nyreising av barnehjem, syke- og gamlehjem. (…)

        Den samiske folkehøgskole måtte bli virkelighet. Det ble satt i gang en landsinnsamling. Og allerede høsten 1936 kunne den samiske folkehøgskole åpne sitt første kurs i Karasjok – riktignok i leide lokaler. Skolen fikk en energisk og dyktig leder, og lærere som gikk inn for oppgaven med kjærlighet og interesse. Søkningen var overveldende. (…)

        Etter krigen så Norges Finnemisjonsselskap det som en av sine viktigste oppgaver å få reist Den samiske ungdomsskolen. (…)

        Takken går til alle som hver på sin måte har bidratt til å virkeliggjøre Jens Otterbechs vakre tanke: En samisk ungdomsskole. – Vi gleder oss over at ungdommen kommer.

        Men først og først og sist takker vi Gud som har latt det lykkes. Hans er æren. Så signe da Gud Den samiske ungdomsskoles gjerning. Martin Tveter, (gen.sekr.) S.V. nr 14 1951

 

Hilsener til innvielsen

Biskopen i Hålogoland

Den samiske ungdomsskole i Karasjok er et stort løft av Norges Finnemisjonsselskap. Og den vil komme til å bety meget for samisk ungdom. (…) Wollert Krohn-Hansen

 

Prosten i Hammerfest

Den samiske ungdomskole er et imponerende skoleanlegg. Når en går omkring i bygningene er det mangt og meget som fryder øyet. Men lagt viktigere er at det både inne og ute er trivelig og hjemlig. (…) Kaare Berg-Hansen

 

Soknepresten i Karasjok

Til innvielsen av Den samiske ungdomsskole vil jeg som sokneprest i Karasjok på menighetens vegne sende en varm takk til det norske kristenfolk, som ved små og store gaver har gitt oss Den samiske ungdomsskole, og til de som på Norges Finnemisjons vegne besluttet at skolen skulle ligge i Karasjok. G.K. Kielland. S.V. nr 14 1951

 

Misjonsbibelskolen, Stjørdal,

Begynner sitt 3 mndl. vinterkurs 12. jan 1958. Fag: Troslære, Kirke- og misjonshistorie, Bibelfag, Sjelesorg, Åndsstrømninger i tiden, Barnearbeidet, Lederpraksis m.m. Pris for hele kurset kr 400,00 Skriv etter plan. S.V. nr 23 1957

 

1960-tallet: Leirsatsing og navneendring

 

Leirdager!

Hattfjelldal 27.-30. juni

Med stor spenning så vi fram mot dagene i Hattfjelldal. Ville vi få deltagere nok, og ville disse komme seg fram i denne buss-streikens tid! Alle våre betenkeligheter ble imidlertid gjort til skamme, og den 27. juni kunne vi ønske en riktig kjekk flokk unge velkommen til leir. Ved elskverdig imøtekommenhet fra skolestyrer Andersen og husmor Sofie Kappfjell fikk vi bo på internatskolen disse dagene og innrette oss som om vi var hjemme. Og det skal være sikkert at alle som én trivdes der, skolen var riktig et ønskested for en yngresleir.

        Dagene gikk imidlertid som alltid på leir, så altfor fort. Av programmet som samlet oss disse dagene kan nevnes: Bibeltimer med emnene ”Kjenner du Bibelen” og ”Hører Gud bønnene mine”, kåseri om Finnemisjonens arbeid, lek og konkurranser, kveldmøter og tur til Jovatnet i Sverige og ikke å forglemme gudstjenesten i Hattfjeldal kirke på søndag.

        Igjennom alvor og lek kom vi fort på bølgelengde og kjente oss som en søskenflokk. B.E. S.V. nr 15 1963

 

Øst-Finnmarks Ungdomssenter tatt i bruk

I pinsen ble det nye leirstedet i Varangerbotn tatt i bruk. Det var det årlige pinsestevnet som ble arrangert der. (…) Talere på stevnet var Georg Hildonen, John Botterli og Alf Tellefsen. Vertskap var Inger og Ivar Volden.(…) I.V S.V. nr 13 1963

 

Store saker

En av de viktigste sakene på landsmøtet i Drammen, var landsstyrets forslag til navnebytte. Det nye navnet ble Norges Samemisjon. Forandringen ble vedtatt med et overveldende stort flertall. Det har vært skrevet mye om dette navnebyttet i mange av landets aviser, og navneendring har således vært godt forberedt. (…) Saken ble enstemmig vedtatt uten debatt og motforslag. Det var begrepet ”finn” som skulle byttes ut med same. (…) Red. Bjørn Joh. Sørensen. S.V. nr 14 1966.

 

1970-tallet: Diakoni og kulturarbeid

 

Brålia Pleiehjem på flyttefot

Brålia Pleiehjem ligger vakkert til like ved Trondheimsfjorden i Byneset prestegjeld og Trondheim kommune. Opprinnelig var det Lebesby gamlehjem som etter krigen flyttet inn her med sine pensjonærer.

        Fra 1950 begynte hjemmet å ta i mot klienter fra Klæbu Pleiehjem og fra 1. april 1951 gikk Brålia over til å bli et hjem for psykisk utviklingshemmede. Det kalles fra da av Brålia Pleiehjem. (…) Restaureringsarbeidet ble satt i gang i slutten av oktober måned og det førte med seg at klientene og den betjening som bodde på huset måtte evakuere. Det var ingen lett oppgave å skaffe et høvelig sted for så mange. I alt ble det en flokk på 33. Men med god hjelp fra Klæbu Pleiehjem, lyktes det å få leie H.W. Finnes barnehjem i Møllebakken 39 i Trondheim. (…) Arna Kristiansen. S.V. nr 23 1976

 

Vårkonsert samlet over 300 mennesker

Noen arrangement blir så vellykkede at de må gjøres til tradisjon. Dette er tilfellet med vårkonserten som ble holdt på Øytun folkehøgskole, der det ble oppbud av kor med herlig sangerglede.

        Hensikten med kvelden var at bygdens kor skulle møtes og inspirere hverandre, og samtidig være til glede for dem som ville høre på. Og stemningen var på topp fra begynnelsen, da hele salen ble med i en for anledningen diktet opp sang til akkompagnement av Øytuns ensemble. (…) APSk S.V. nr 12 1976

 

1980-tallet: Kapell og stevner

 

Smørfjordskaidi kapell er innviet

Søndag 28. september 1980 ble en av de store festdager i Samemisjonens nyere historie. Da ble Smørfjordskaidi kapell på Porsangerhalvøya i Finnmark innviet under meget stor deltagelse. (…)

        Da kirketjener Brynjulf Korsvik ringte med kirkeklokka kl 11.00 var kapellet helt fullt. (…) Prosesjonen med prester og lekmenn startet opp fra arbeidsbrakka nede ved veien. De bar med seg kirkens bøker og kar, og da de kom inn i kapellet, måtte de smyge seg fram gjennom den tette skare av folk.

        Prost Knut A. Knudsen fra Hammerfest leste inngangsbønnen på norsk, og Anders Sara leste den på samisk. Den samiske salmesang lød sterkt og rungende. (…) Generalsekretær Gamlemshaug prekte over dagens tekst fra Johs 8, 31-36 (…) Etter gudstjenesten var det lagt opp til enkel servering. (…) Magne Gamlemshaug (gen.sekr.) S.V. nr 21 1980

 

Trøndelag krets

Velkommen til sommerens stevner

- 20 juni: Sela skolekapell kl 11.00, klokker K. Holberg og sekr. Jon Amundal.

- 20. juni: Majavatn kapell kl 11.00, soknepr. S. Sund, kretssekr. A. Vesterfjell m.fl. (…) S.V. nr 13. 1982

 

1990-tallet: Radiosatsing og kretsarbeid

 

- Det fineste i Samemisjoen

- Radio DSF er det fineste som Samemisjonen har! Det er en av flere tilbakemeldinger som programmedarbeider Elen Sara Sandvik Moen har fått på programmene som blir sendt over Radio DSF minst 10 ganger i uken.

Utvide lytterkretsen

- Hvilke utfordringer ser du for Radio DSF?

- Det må være å utvide lytterkretsen. I dag har vi mest voksne og eldre lyttere. Vi må også nå barna og de unge, sier Kari Hansrud og samtykker på dette punktet med sin kollega Ellen Sara Moen. Dag Audun Rasmussen. S.V. nr 3 1992

 

Bergen krets vil

- Styrke og inspirere foreningene

- Prioritere forkynnertjenesten

- Utarbeide mappe til hjelp for foreningene

- Opprette en ny forening i året

- Skaffe 10 nye støttekontakter i året

Dette går fram av strukturplanen for Bergen krets av Samemisjonen. Strukturplanen for 1992-1994 bygger på nåværende strategiplan for Norges Samemisjon. (...)

        Bruken av frivillige i forkynnertjenesten gir oss muligheten til større virksomhet uten større vesentlige utgifter. For disse, foreningsformenene, støttekontaktene, andre frivillige medarbeidere, bør det avholdes årlige inspirsjonssamlinger, f.eks på Fagertun (leirsted), sier (kretssekretær) Morten Pedersen. S.V. nr 8 1992

 

2000-tallet: Russland, kreativitet , dugnad og trofasthet

 

Stort å se nedbøyde bli reist opp

- Det var stort å se med egne øyne hvordan Gud har utrustet og bruker de han har kalt inn i denne tjenesten til å gå inn i befolkningen som er så nedbøyd, til å reise dem opp og gi menneskeverdet tilbake.

        Det er Anne Sofie Hansen fra Holum som slik oppsummerer inntrykkene etter å ha vært med på en åtte dagers misjonstur til Kola-halvøya i september. I alt 38 personer var med på reisen for å se med egne øyne hvordan Samemisjonens arbeid fungerer i praksis nord i Russland. (…)

        Samemisjonen driver et utstrakt diakonalt arbeid, særlig i Lovozero og Revda. Tundrakirken er Samemisjonens søsterkirke på Kolahalvøya. Under besøket i Murmansk, overrakte misjonsvennene far Norge en ny gitar og en ny fiolin til menigheten. Dagfinn Nese og Oddvar Almelid. S.V. nr 9 2007

 

Skalldyrtreff på Geiderøya, Flekkerøy

Lørdag 4. august kl 14.00

Du kan:

• Spise reker, krabber, laks, burgere, pølser, salat for 100-lappen
• Høre andakt og informasjon ved pastor Aleksander Voltsjok fra Murmansk
• Høre sang v/Flekkerøy Juniorgutter
• Kjøpe lodd og vinne fine gevinster
• Bli med/se på utfordrende stunts i sjøen

Arrangementet er til inntekt for Samemisjonens suppekjøkkendrift og humanitære arbeid i de samiske områdene på Kolahalvøya. S.V. nr 6 2007

 

En oppløftende Nordlysdag

        Nordlysdagen begynte med møte, der vi hørte sjelden god evangelisk sang og fin musikk ved barnekoret Tusenfryd fra Klepp Stasjon. Kretssekretær Stein Ingvar Kvalviknes hadde andakt og fortalte om arbeidet på Kola i Russland. (…)

        På Nordlysdagen ble det også orientert om leirene som skal være for barn og unge i sommer. Kretssekretæren kunne fortelle at til den yngste vinterleiren for barn i februar var det 17 på ventelista. Han oppfordret derfor barna og de som vil sende barn, barnebarn til å melde seg på tidlig.

        Til sammen fikk vi inn ca 50.000,- kroner til Nordlys Misjonssenter. Medlemmene i Nordlysforeningen, alle som hadde gitt gevinster, kommet med dessertkaker, hjulpet med loddsalget og loppemarked, ble takket for stor innsats. Stein Ingvar og Bjørg Kvalviknes. S.V. nr 6 2007

 

Basar i Hurdal

Også i år arrangerte Samemisjonsvenner i Hurdal basar til inntekt for Samemisjonen. Oppmøtet i år var usedvanlig godt, og det resulterte i rekordstore kr 36.000,- til Samemisjonens arbeid. Gunnar Johansen og Rakel Indgjerdingen var initiativtakere, og stod for det meste av gevinstene. Gunnar bruker mye tid hele året på forberedelse av denne basaren, og han reiser rundt på husbesøk i bygda med loddbok i hånden. S.V. nr 7 2007