På sangstund i kystmiljø

Helt vest i Trøndelag krets ligger kommunen Frøya. Man må gjennom to undersjøiske tunneler og over ei bru før en ankommer Hammarvik på innsida av øya. Her har Samemisjonen en kontaktperson som i en årrekke har tatt i mot kretsens arbeidere. Onsdag 12. september var det sangstund med andakt.

Fra havneområdet ved kommunesenteret Sistranda på Frøya.
Fra havneområdet ved kommunesenteret Sistranda på Frøya.

Reisebrev

Ved Gangåsvatnet tar man av fra E39 mot Frøya

For første gang på Frøya

Jeg har kjørt Trøndelag på kryss og tvers, men aldri vært så langt vest som Frøya. Det var derfor på høye tid å bli litt kjent med dette øysamfunnet ute ved havet. Også her skal vi også få drive vårt misjonsarbeid.

Trygdeboligene har en felles og lett tilgjengelig inngang

 

GPSen gir lyd fra seg hver gang jeg skal svinge

av i et kryss. Og til slutt er jeg fremme  ved trygdeboligene bak sykehjemmet. Døra er åpen, også for budskapet og misjonsapellen. Med mange opplevelser fra det sørsamiske miljø de siste månedene har jeg mye å fortelle om.

- Vi husker godt Aina

Petra Johansen (t.v.) og Gunveig Kvervavik (t.h.)

De er ikke ukjent med det sørsamiske miljøet i Trøndelag. - Vi husker godt Aina Toven Malum som var på Frøya for noen år siden. Det gjorde inntrykk hvordan hun fikk kontakt med syke og enslige mennesker gjennom å bruke det sørsamiske språk.

- Men jeg utøste min sjel for Herren 

På trygdeboligene har de andakt en gang i måneden. Gunveig Kvervavik som er kontaktperson, tar i mot meg og forklarer hvordan møtet skal forløpe. Med seg for å ordne istand har hun Petra Johansen.

Det kjente bildet

Det er tid for andakt. Siden jeg er i et maritimt miljø, har jeg tenkt ut et budskap og et bilde som de helt sikkert kjenner seg igjen i. Et budskap om at Herren så gjerne vil at vi skal komme til Ham med bekymringer og det som tynger i livet. Det gjorde Hanna som var barnløs og som ble plaget for sin barnløshet. En gang utøste hun sin sjel. Og bildet var en robåt fullt av regn- og sjøvann. Den ligger tungt i sjøen. Hva gjør man med den? Jo, den må øses tom, slik jeg husker bestefar gjorde med færingen sin. Da var den lett å ro. Slik blir det også i livene våre når vi kommer til ham som sier: "Kom til meg alle dere som strever og har tungt og bære og jeg vil gi dere hvile."

Samtale og sosialt fellesskap

Vi har hatt både duettsang med ekteparet Petra og Frits Johansen og allsang fra den gamle sangboka. Han tek ikkje glansen av livet, den frelsar som kallar på deg. [...] Han fører deg frelst over fjorden, heilt fram til den himmelske strand. Når døden sin brotsjø du møter, vil Jesus dra båten i land.

 

Vi samles så rundt et veldekket bord, 11 i tallet. Noen savnes. En var ikke helt i form i dag. En annen, en kjær broder, har nylig flyttet hjem til Herren. Han ble begravet dagen før. Ellers går samtalen om siste nytt, blant annet om at øya har fått ny prest og diakon.Fra venstre: Petra Johansen, Gunveig Kvervavik, Viktor Kvervavik, Gunhild Saldø, Arnhild Hilmarsen, Solveig Johansen, Frits Johansen, Gunnar Karlsen, Kjell Englund og Tora Englund.

Samtalen dreier seg etterhvert om hva som kjennetegner samfunnet ute ved storhavet. Flere av mennene har drevet med fiske gjennom et langt yrkesliv. Og på øyen ligger Titran fiskarheim.

 

- Har du hørt om Titran-ulykken, spør pluteselig en av dem. Det har jeg nok, men må be dem fortelle den hisorien på nytt. Så berettes det om trolig den verste ulykken som noen sinne har rammet et kystsamfunn. Høsten 1899 var det godt sildefiske på fiskebankene utenfor Frøya. Et forferdelig uvær med orkan og store nedbørsmengder kom uventet over fiskerne. 141 fiskere og 29 båter fra ulike plasser i Midt-Norge gikk tapt.

 

Jeg skjønner noe av hvilke livsvilkår som har rådet og satt rammer for lokalsamfunnet Frøya. 

 

Vi må runde av samtalen. Jeg skal videre på et nytt møte om kvelden på øyen innenfor, nemlig Hitra. Vi tar farvel og håper det ikke blir lenge til neste gang vi møtes.

Alle har noe å bidra med i samtalen.

Om møtet på Fillan og Hitra misjons- og nærmiljøsenter blir det omtale av i neste Samenes Venn.

 

Jeg klarer ikke helt å bli ferdig med Frøya, og neste dag er jeg igjen ute for å ta litt bilder, og dessuten foreta et intervju med en som dro lenger enn fiskebankene - han krysset havet til han kom til Grønnland. Her drev han og kona misjonsarbeid blant urbefolkningen inuittene. Det er også stoff som kommer i Samenes Venn.

 

 Øyvind Fonn, redaktør Samenes Venn

 

  • Publisert