På forening i bystrøk

Sentrum i Trøndelag krets må sies å være Trondheim. For bare få år siden lå Samemisjonen sitt hovedkontor i denne byen, hvilket hadde positive ringvirkninger for møte- og foreningsvirksomheten. To samemisjonsforeninger, samt det årlige julesalget, viser at NSM fortsatt holder stand i denne byen.

Møter i Samemisjonen finner også sted i urbane omgivelser, som på Bromstad i Trondheim.
Møter i Samemisjonen finner også sted i urbane omgivelser, som på Bromstad i Trondheim.

Sameringen slutter trofast opp om samemisjonens sak

Det ligger mye omtanke og omsorg i oppgaven å invitere til foreningsbesøk. F.v.: Bjørg Innbjo, Marit Aune, Anne Marie Gravås, Ragnhild Myhr Sivertsen og Edel Skaalvik.Det er i begynnelsen av september. Til den nye leiligheten på Bromstad finner foreningsmedlemmene veien, enten de spaserer, kjører selv eller har en ektefelle som bringer dem. Man ringer på ved hovedinngangen, sier hvem man er og hører et" værsågod kom inn" gjennom høytaleren. Så tar man heisen oppover i etasjene og Edel Skaalvik tar i mot oss i døra. Etterhvert sitter vi kranset rundt et dekket bord med kveldsmat.

 

På programmet står misjonsinformasjon med bilder og filmsnutter både fra nord og sør i Sapmi.  Videre hører vi fra Guds ord, og vi synger sanger som passer inn. Så blir det en ny runde med servering, nå litt søtere saker, med kaffe til. Samtidig går praten om livet i foreningen og turer de har vært på i regi av Samemisjonen. Lederen, Anne Marie Gravås, kan dessuten fortelle fra den tiden hun var ansatt ved hovedkontoret.På

 

Det årlige julesalget nærmer seg, og flere i foreningen er spente på hvordan det vil gå i år. To av foreningsmedlemmene er med i julesalgskomitéen, og er opptatt av å få til et komitémøte så snart som mulig. De er bare tre i komitéen nå, og ansvaret er stort. Vi drøfter mulige datoer, der også kretsledelsen kan være med. En liten lettelse bare det.

Fra julesalget 2017. Ansvaret for årets julesalg kjennes stort og tyngende.

- Vi har sluttet å gi kollekt på foreningsmøtene.

Forkynneren ser forundret på Edel. Det var en overraskende uttalelse. De andre damene smiler, og så fortsetter Edel:

- I stedet har vi alle gått inn på fast givertjeneste. Vi synes det er enklere slik!

 

Og det må den besøkende forkynneren si seg enig i. Da blir det også en god kontinuitet i givertjenesten

 

En gammel samemisjonssang, som de har brukt å synge i foreningen, kommer frem mot slutten. De synger den for forkynneren som er på besøk. Han ser en sammenheng mellom foreningens navn og det de har sunget om i sangen:

"Vi vil om vårt samefolk fletta ein ring, ein ring av dei falda hender."

 

Også vi foldet våre hender til bønn denne kvelden. Noen hadde personlige bønnebehov, og vi fikk legge alt dette og misjonstjenesten som vi står i  i Herrens hender.

  • Publisert