Språklig milepæl for Elim

Lørdag 9. desember var det jubileumsfest på Elim på Drag. Det 100 år gamle bedehuset ligner mange andre bedehus i Norge fra første halvdel av 1900-tallet, men bygget har vært gjennom flere rehabilteringer og fremstår som praktisk og godt vedlikeholdt. Drag og Tysfjord  er kanskje det stedet sør for Finnmark med tettest samisk befolkning. Det er likevel for det meste nordmenn som går på møtene på Elim. Mange av samene tilhører Den læstadianske forsamling i Tysfjord, og svært hyggelig var det at flere derfra kom på festen og gratulerte jubilanten og brakte en gave.

Ikke samisk fra kateter eller talerstol

Tidlig i programmet fikk man se og høre et fire dager gammelt videointervju med Arvid Hagen bosatt i Romsdal, der han forteller fra sin oppvekst på Fredly barnehjem på 40- og 50-tallet. Arvid, født Karlsen, kom fra Finnmark til barnehjemmet i mars 1943, ett år og to uker gammel, og bodde der til august 1956. Vi hører om skolegangen på misjonens skole på barnehjemmet, om arbeidet på gården og aktiviteter på fritiden På Fredlys skole gikk både norske og samiske barn, men all undervisning foregikk på norsk. Samiske barn snakket forøvrig samisk seg i mellom på kveldene - det var ikke ulovlig. Hagen fortalte også at han fikk være med på stevner i Musken sammen med kjente predikanter i Samemisjonen. Men forkynnelsen var på norsk og ble ikke tolket til samisk - slik man har gjort og fortsatt gjør i Finnmark. Selvsagt forstod samene i Tysfjord norsk, men Guds Ord ble ikke forkynt på morsmålet.

Erkjennelse av fravær av samisk språk

På denne bakgrunn leste Øyvind Fonn opp en erkjennelse da han på vegne av eieren av Elim, Norges Samemisjon, overrakte en boksamling på lulesamisk:

"Norges Samemisjon er en samisk-norsk eller norsk-samisk organisasjon som arbeider for at nye generasjoner skal få opplæring i Guds ord og lære hans kjærlighet å kjenne.

I Tysfjord har arbeidet foregått uavbrutt siden 1935 - mest kjent for virksomheten på Fredly - med aldershjem, barnehjem og skole. Men også i Musken og andre bygder har menighetssøstre og forkynnere vært på besøk.

I dag feirer vi og er glade - likevel skal vi også peke på ting som skulle vært bedre i vårt arbeid. Undervisningen foregikk på norsk, forkynnelsen likeså - uten tolk. Vi har drevet kurs i koftesøm og prøvd å støtte lokal samisk kultur, men språket, det lulesamisk språk har vi ikke lagt vekt på å bruke i formidlingen.

Elim bedehus står plantet i et lulesamisk kjerneområde. Om lulesamisk vil bli benyttet her på huset i fremtiden, er vanskelig å si noe om, men med denne gaven gir vi et signal om at lulesamisk språk, samers hjertespråk, er synlig på Elim. De som vil lese og anvende samisk på Elim, skal finne støtte for det ved å låne ei bok fra hylla.

Må de som har ansvar, arbeide for språkets fremme og bruk i mellom oss!

På vegne av Norges Samemisjon,

Øyvind Fonn,

- koordinator for arbeidet i lulesamisk område"

Kontaktperson for bedehuset, Gunnlaug Sandvik, tok imot gaven som var et lite bibliotek bestående av Ådå Testamenta (Det nye Testamente), Sálmajgirjje (Salmenes bok),

Muv Rámátgirjijn (barnebok med bibelfortellinger) og Julevsáme Sálmmagirjje (lulesamisk salmebok). Ei hylle med bøkene ble festet  til veggen med en gang.

Gaven fra Árran

Under hilsninger og gaveutdeling i anledning jubiléet, fikk Elim enda en bibelbok og utgave av Sálmajgirjje. Den ble gitt av Árran - Julevsáme guovdásj / Lulesamisk senter på Drag, og det var leder ved senteret, Beate Ráhka-Knutsen, som overrakte den.

Tospråklig tekstlesning

Da Fonn skulle holde sin  andakt, spurte han om noen kunne tenke seg å lese "prekenteksten" på samisk, Flere ble spurt. Til slutt svarte Kåre Tjihkkom ja. Og fra forsamlingen ble det sagt: Han har jo vært med å oversette Salmenes bok til lulesamisk ...!

Tjihkkom leste opp teksten i fra gaven fra Árran. Så ble det lest på norsk og andakten gikk sin gang. Etter at festen var over, var komitéen for jubileéet enige om at Sálmajgirjje fra Árran skulle ha en fast plass på "alterbordet" på Elim.

Árrans formålsparagraf og Elim

Undertegnede tolker det som skjedde 9. desember på Elim som et eksempel på oppfyllelse av Árrans formålsparagraf:

"Stiftelsens formål er å eie og drive Árran som en nasjonal samisk institusjon for derigjennom å sikre, utvikle og videreføre lulesamisk kultur, språk og samfunnsliv. I sin virksomhet skal institusjonen stimulere og utvikle et inspirerende miljø i tråd med lokale samiske verdier og tradisjoner, og i respekt for den kristne kulturarv."

Takk!

                           Øyvind Fonn, NSMs koordinator for arbeidet i lulesamisk område.