Kretsårsmøte i Troms krets

Først var kretsens mangeårige for mann, Morten Alsvik. Inne ventet kaffe og kaffegodt til de oppmøtte. Litt uformelt gikk praten rundt bordet. Snart kom den inn på Samemisjonens arbeide. Eva Okkels svarte og informer te om arbeidet på hovedkontoret og i kretsene og hun kunne fortelle nytt fra Finnmark og Kola.

 

Generalsekretæren, Torbjørn Bjorvatn, hadde i vinter vært på Kola og truffet blant annet Olga Melentieva fra Olgas systue i samebygda Lujávri. Og det ble stilt spørsmål om hvordan vi i Troms krets kunne hjelpe til med støtte til systuen, for eksempel med å kjøpe duodji som er samenes tradisjonelle kunsthåndverk og husflid.

Morten Alsvik åpnet årsmøtet formelt med å si at selv om vi ikke kan samisk alle sammen så kan vi gjerne synge en salme på samisk på våre møter. Og dermed sang vi Čále Jesus iežat gova / Skriv deg Jesus på mitt hjerte. Og i Jesu navn leste han fra Romerbrevet 12 vers 1-3 der det formanes om at vi skal bære kroppen frem som et levende, hellig offer for Gud, ikke for denne verden, men altså kun for Gud.

 

Årsmeldingen ble lest opp og godkjent. Etterpå fulgte en fri drøftelse av arbeidet. Midt i den gode stemming blant de fremmøte, så var det en nøktern krisestemning om det foreningsmessige. Man er på felgen med å finne nye kandidater til kretsstyret. Anledningene til å verve nye medlemmer er få. I forhold til det utadrettede arbeide, så ble det samtalt om arbeidet i det lulesamiske området og hva Troms krets har å bidra med der.

Morten Alsvik hadde med seg sitt eksemplar av den store rapport fra Sannhet og forsoningskommisjonen. I forlengelse herav ble det samtalt om forsoningsarbeidet, som både svært viktig og som noe vi ikke er ferdig med. Det ble også reist spørsmål om hvordan nå de unge samer. Trengs nye arbeidsformer?

 

Det var annonsert, at vår general sekretær skulle holde bibeltimen, men han måtte dessverre melde forfall på grunn av sykdom. Erik A. H. Okkels (bil det), som er valgmenighetsprest i Bals fjord og Tromsø (DelsiN) steppet inn. Okkels hadde først en forbemerkning fra Luther om, at overfor en stor trussel er det først og sist viktig med troende menneskers forbønn. Etter en inn ledende bønn, så tok han sats i salme 100 og dens oppmuntring til all jorden om å være med i takksigelsen og lov prisningen over for Israels Gud. Han viste til kontrasten vi hører om med undertrykkelse, smerte i forbindelse med fornorskningen. Spørsmålet om skyld og smerte minnet Okkels om må ses i lyset av Guds Ord, at vi alle og en over for Gud står skyldig. Selv våre beste gjerninger, selv misjonsgjerninger er ikke uten synd og tåler bare å møte Guds åsyn, om vi står i nåden for Kristi skyld. Evangeliet stiller oss likt og gir frimodighet også til å møte mellom menneskelig forsoningsarbeid og misjonskallet. Bibeltimen ble avsluttet med salmen – Gud, la ditt ord i nåde lykkes.

 

Møtet ble avsluttet i god stemning med boller og en nydelig kake medbragt av en engasjert samemisjonskvinne