Møteuke på Rena.

Sigmund Fjære                                         Tor Bergstrøm         og organisten Per Magnar

     Tor Magne og Laila,    Ester,    Per Magnar.                                   Foto: Tor Bergstrøm

Laila og jeg reiste fra Egersund ca 6:45 om morgenen den 17. november. Målet var Rena, og der ankom vi ca 16:15, etter å ha avlevert pakker til noen av barna underveis. Så ble det tid til pølse og herlig Skolebolle på CirkleK, før møtet startet kl 17:00 på Rena Misjonshus. Dette huset er det nå avklart at de får kjøpe til en pris som de kan klare å betale. Et koselig hus, med møtesal og et lite kjøkken nede, og en leilighet i 2. etg.

En liten flokk var møtt frem, og de tok imot oss med "åpne armer" i overført betydning, da smittevern-tiltak satte begrensing for nærkontakt. To som kom på flere møter, var Øyvind og Elisabeth. De kjørte ca 1 time hver vei for å være sammen med oss. 

Etter møtet dro vi hjem til Sigmud Fjære for overnatting. Deres hus ligger bare ca 10 min gange fra Misjonshuset. Det er fra 1951 (tror jeg) og er ombygget og påbygget en del. En herlig plass, hvor vi kjente oss velkommen og som hjemme med en gang. Her bodde vi under hele oppholdet, og hadde det godt. God mat og gode senger (jeg hadde 1 1/2 køyeseng for meg selv) og et veldig godt åndelig fellesskap. Jeg var også så heldig at jeg kunne imponere litt med mine tekniske kunnskaper, og fikse en temmelig ny kjøkkenmaskin type Kenwood, som hadde fått smoothie i motoren - og ikke var spesielt begeistret for det. Det holdt på å gå skikkelig galt, da motoren ved prøvekjøring tok fyr på stuebordet. Da var jeg ikke sen med å få opp verandadøren, og kaste motoren med brennende avispapir og tørkepapir ut i snøen.

Vi var vel ca 8-10 personer hver kveld på møte. Ester var en av de mest trofaste. Emnet de første 4 kveldene var Elia på Karmel-fjellet. De to første handlet om dette å halte til begge sider. Og de to andre var om Herrens ild og Åndelig søvn. Fredag og lørdag tok jeg frem en del om de siste ting og tider. Alle talene ble tatt opp av Sigmund, og ligger på deres hjemmeside. Det var åpent og godt å tale, og så håper jeg at Herren fikk gitt dem mat for sjelene.

Rena ligger i Åmot kommune i Østerdalen. Her virker det åndelig mørkt, med lite forkynnelse og langt mellom bedehusene. Så dette er i sannhet en misjonsmark. Sigmund og Ida Mathea og Tor Bergstrøm er de som nok i første rekke har fått kall  til å drive misjons-virksomhet her. De har også ønske om å kunne ha møter i områdene rundt, og har prøvd litt i Koppang som ligger noen mil lenger nord. Her er der ingen kontaktperson, så de må sørge for alt selv.
Og noe av deres nød har nok smittet over på oss. Så nå har vi dem med på vår bønneliste. Har du plass på din liste, så er de takknemlig for det. 

Tor og Sigmund ledet møtene. Sigmund og Ida Mathea sang og vitnet og spilte gitar.   

Og Per Magnar spilte orgel og Synthesizer.  

Søndag etter møtet fikk vi oppleve noe av naturen rundt Rena, da vi dro på bål-tur med kano og kokos-boller til et lite vann i nærheten. Det var sannelig en flott opplevelse. Kanoen veide ca 13 kg, og så noe skrøpelig ut etter min smak. Men der ble jeg overrasket, og til slutt  tok jeg meg faktisk en tur i den selv - uten å bli våt noen steder. Og den var utrolig stødig. Så nå fikk Laila "vann på mølla" med sitt ønske om få meg med på kanoturer.  

Laila og meg takker for en herlig uke, der vi kjente brodersamfunnets velsignelser. Godt å være sammen, når Jesus er det sentrale. 

Fra den lille flokken fikk Samemisjnen en flott kollekt på kr 2 800.

For min del var denne reisen en del av mine dugnads-timer. Og jeg tar bare betalt for diesel-utgiftene. Så det ble faktisk et overskudd til NSM også denne gangen.     

 Lilja og Ida Mathea og Sigmund

Må Herren velsigne dere rikt i den tjenesten dere har fått.