Reisebrev fra Finnmark. "TAKK FOR AT DERE HUSKER PÅ OSS!"

I månedsskiftet november-desember var to av Norges Samemisjons medarbeidere på en rundreise i Finnmark. Flere steder sa de fremmøte samer - Takk for at dere husker på oss / Dere må ikke glemme oss / Når kommer dere igjen? Ved nyttårskiftet 2022/2023 gir slike anmodninger ny inspirasjon til å stå i kallet til Norges Samemisjon: Evangeliet til Sapmi - for stadig nye generasjoner.

Tana Bru.
Tana Bru.

De omreisende må også ta tid til enkeltpersoner

Med Klemet JO Hætta som tolk og veiviser inn i samisk miljø, ble evangeliet forkynt på både små og store plasser – ledsaget av bønner og salmer på samisk og norsk. Det var misjonssekretæren for Finnmark, Inger Anna Gaup Gustad, som hadde lagt opp reiseruten med 11 møteplasser i løpet av 6 dager.

 

Det ble en minnerik tur - der særlig for ham sørfra. Øyvind Fonn, som til daglig er regionleder for Trøndelag og Østlandet, ble kjent med nye møteplasser, og fikk treffe kristne samer og nordmenn med kjærlighet til misjonen og misjonens Herre. Særlig gjorde det inntrykk å være på institusjonene, der betjeningen la godt til rette for andaktsstundene. Klemet kom i gode samtaler med enkeltpersoner, gjennom samisk og hjertespråket. Og uforglemmelig ble episoden med mannen som ikke ville slippe taket i Klemets hånd, da vi vi måtte reise videre til neste plass. "Når kommer du igjen?!"

Klemet og Øyvind på besøk ved Karasjok dagsenter. Foto: Betjeningen

Øyvind stod for forkynnelsen, og hadde valgt ut beretningen om Tabita i Apostlenes gjerninger kap. 9 som et felles utgangspunkt for alle sine taler/andaktenr. Men på hvert sted var det et eget emne om livet i nåden og det å være en Jesu disippel. Som hovedtema for hele møteserien var T A B I T A S  L I V .

 

Bibelteksten

"I Jaffa (Joppe) var det en kvinne som var disippel. Hun het Tabita, på gresk Dorkas. Hun var rik på gode gjerninger, og hun ga mange almisser. Men det skjedde nettopp i disse dagene at hun ble syk og døde. De vasket henne og la henne på en sal ovenpå. Da Lod ligger i nærheten av Jaffa, og disiplene hadde hørt at Peter var der, sendte de to menn til ham og ba: Kom hit til oss uten å nøle! Peter sto da opp og gikk med dem. Da han kom fram, førte de ham opp på salen, der alle enkene sto gråtende rundt ham. De viste ham kapper og ytterkapper som Dorkas hadde laget mens hun var blant dem. Men Peter sendte dem alle ut, bøyde kne og ba. Så vendte han seg mot den døde og sa: Tabita, stå opp! Hun slo opp sine øyne, og da hun så Peter, satte hun seg opp. Så rakte han henne hånden og reiste henne opp. Og han kalte inn de hellige og enkene, og stilte henne levende fram for dem. Dette ble kjent over hele Jaffa, og mange kom til tro på Herren." Apg 9: 36-42

 

Fortellingen om Tabita har som alle andre fortellinger i bibelhistorien noe viktig å si oss som lever i dag. Tabita er den eneste kvinnen som er beskrevet med tittelen disippel/disippelinne – men hun var selvsagt ikke den eneste kvinnen som var en Jesu etterfølger og lærling. Hun var ikke bare en Ordets hører, men også en Ordets gjører. Derfor var hennes bortgang et stort tap for de hellige i Jaffa. Særlig enkene får vi høre sørger over hennes død. stor er fortvilelsen at de sender bud på en apostel i nærheten i håp om at han kan bringe henne tilbake til menigheten. Tabita sydde klær, som enkene var avhengige av, plagg som tok seg godt ut og gav dem verdighet, tross alt. Eller plagg som ble solgt til inntekt for enkene.

Og i en samisk sammenheng, vet man at de som kan sy kofter er til stor glede for familien, slekten og samfunnet. Og i Samemisjonen har vi jo sett fruktene av arbeidet i «Olgas systue» i Lovozero, som gav arbeid og inntekt til vanskeligstilte kvinner - ja, som til og med gav fortjeneste tilbake til misjonen.

Peter blir nok grepet av enkenes nød. Og han minnes Jesu oppvekkelse av Jairus sin datter på 12 år, der han var tilskuer, fra utsiden. Peter sender folket ut, kneler og ber, og sier som Jesus: Tabita stå opp! (Jesus sa: Talita kumi – pike stå opp!)

En slik apostel-gjerning hører vi nok ikke om i dag. Men å ta seg av nødlidende mennesker, er et kall til alle kristne, til alle tider. For som Jakob, en av Jesu brødre sa: «En ren og usmittet gudsdyrkelse for Gud og Faderen er dette: å se til farløse og enker i deres nød, og å holde seg uplettet av verden.» Jak 1, 27.

 

Emnene ellers disse dagene var:

Troen – den frelsende tro

Kistrand menighetshus

Arbeid på deres frelse

Kokelv bo- og omsorgssenter

Bønnen

Billefjord kapell

Immanuel – Gud med oss

Karasjok dagsenter

Troens gjerninger

Tana Bru menighetshus

Almisser

Bedehuset Betania, Kirkenes

Samfunnet av de hellige

Sirma

Læreren og disippelen

Radiohuset i Karasjok

I Kristus

Kautokeino bedehus

Velsignelse

Maze kirke

 

---------

Den ellevte plassen var søndagskolen i Mieron

Her var temaet for andakten

Gud kan bruke liten og stor, og bruker ofte de som er små i menneskers øyne.

  • Publisert