Vanskelige tider for den evangelisk-lutherske kirka i Murmansk

Siden midten på 1990-tallet har Norges Samemisjon samarbeidet med Den evangelisk-lutherske menigheten i Murmansk. Nå rammer de internasjonale sanksjonene også det kristne arbeidet i forsamlinga.

Den lille lutherske menigheten i Murmansk prøver å holde motet oppe. Hver dag er det travelt i det nye, flotte kirkebygget ved innkjøringa til byen: barnearbeid, ungdomsarbeid og diakonalt arbeid for eldre og funksjonshemmede - i tillegg til gudstjenester og bønnemøter.

 

Den 12. og 13. november slår menigheten på stortromma og inviterer til tredobbelt jubileum. Det er tre år siden det nye kirkebygget stod ferdig. Det er 30 år siden menigheten ble stiftet. Og det er 120 år siden den første lutherske forsamlinga på Kola-halvøya ble registrert. Det skjedde i året 1902 i byen Poljarnyj (tidligere Aleksandrovsk) ytterst i Kola-fjorden. Disse jubileene forteller at lutherdommen har lange tradisjoner på Kola-halvøya. Samer, nordmenn og finlendere har gjestet egnen og til tider vært fast bosatte - på samme måte som den ortodokse kirka har øvd innflytelse langt inn på norsk område.

 

Likevel fører urolighetene i verden til at menigheten nå befinner seg i en vanskelig situasjon. De økonomiske sanksjonene og brutte bankforbindelser gjør at samarbeidet med lutherske støttespillere i Norge, Sverige og Finland langt på vei har stoppet opp. Likevel framhever presten Aleksandr Voltsjok at den evangelisk-lutherske menigheten i Murmansk ønsker å videreføre kontakten med Norges Samemisjon. Aller helst vil man utvide samarbeidet. Samtidig må dette skje innenfor rammene av det som til enhver tid er mulig. På begge sider arbeider man nå for å finne ut hvilket handlingsrom som fins for folk-til-folk-samarbeid over den norsk-russiske grensa i nord.

 

FOTO: elci.ru

  • Oppdatert