Referat fra NSM landsmøte i Alta 2. - 4. oktober 2020

Forhandlingene startet fredag hvor det ble talt opp totalt 93 delegater. Landsmøtet ble konstituert med Jon Olav Østhus som dirigent og Paul Tore Garvo som visedirigent. Protokollkomité for neste treårsperiode er Morten Alsvik, Geir Holmstad og Karstein Mortensen.
Både innkalling og saksliste ble godkjent.

Det nye styret i NSM m/vara og daglig leder. Ansattes representant i styret er enda ikke valgt.
Det nye styret i NSM m/vara og daglig leder. Ansattes representant i styret er enda ikke valgt.

Ny daglig leder og valg av nytt landsstyre

Leif Halsos gikk fra 1. september inn i stillingen som daglig leder etter Roald Gundersen. Han har god kjennskap til det samiske miljøet etter mange års i tjeneste i Finnmark og frivillig i Samemisjonen, og kan kommunisere med (nord)samene på deres eget hjertespråk, nordsamisk. 

 

Ole Kristen Wastvedt var landsstyrets forslag til ny landsstyreformann, mens Jon Teigen ble foreslått ved benkeforslag. Teigen fikk 43 stemmer, Wastvedt fikk 40, og to stemmer var blanke.

I tillegg til valgkomiteens kandidater til landsstyret ble Anders Buljo (nordsamisk) og Stein Ingvar Kalviknes (fra kretsene) foreslått ved benkeforslag. Fra nordsamisk ble Bernhard Iversen valgt, med Kirsten Berit Hætta Gaup som 1. vara og Anders Buljo som 2. vara. Fra sørsamisk / lulesamisk ble Ninni Berge Renberg valgt. Fra kretsene ble Kurt Olsen og Helge Mangelrød valgt, med Inge Augestad som 1. vara, Stein Ingvar Kalviknes som 2. vara, Geir Holmstad som 3. vara, Frode Hegle som 4. vara, Eivind Gjerde som 5. vara, Eilif Tepstad som 6. vara.

1. vara møter fast på styremøtene og har talerett, men ikke stemmerett - untatt når en av de faste medlemmene ikke deltar på landsstyremøte.

 

Valg av ansattes faste representant til landsstyre er ikke foretatt. 

 

Referat fra landsmøtet

I sak 3/20 ble årsmeldingen referert, og sluttordene lest opp. I sluttordene kunne vi lese: «Landsstyret har hatt stort fokus på forkynnelse og organisasjonens økonomiske forhold i denne 3-års – perioden. 2016 – regnskapet var et blaff i riktig retning, men allerede fra 2017 og fram til 2019 har røde tall dominert regnskapene. Totalt i denne perioden ble det et driftsresultat på minus ca. 8, 5 milli.kr. I årene 2015-2018 ble kretsene styrket med forkynnelse med håp om at dette også kunne bidra med større inntekter. Dette tiltaket ga ikke de ønskede resultater.» Arbeidet på Kola er i god utvikling, og Landsstyret har full kontroll på de økonomiske transaksjonene og har et godt samarbeid og gode relasjoner til aktørene der. Videre gav årsmeldingen innblikk i indremisjonsarbeidet i Finnmark, og spesielt de tradisjonsrike vinterstevnene. Omstillingsutvalget og landsstyrets ønske om sammenslåing med Sarepta ble gjort rede for, samt alternative forslag fra kretsene.

Fra samtalen var det flere som påpekte at å miste navnet vårt (Samemisjonen) ved en sammenslåing med Misjon Sarepta ikke var ønskelig, og ville innebære at vi mister noe viktig i identiteten vår.

Det ble også framholdt at ved en eventuell sammenslåing vil navnet i de samiske områdene bli Samemisjonen/Sarepta. Dermed vil identiteten fortsatt være der. Målet med sammenslåing er å styrke arbeidet i de samiske områdene.

 

Regnskapet

Driftsresultatet for året 2017 ble kr 2 092 893 i underskudd, i 2018 kr 3 355 498 i underskudd, og i 2019 kr 3 413 073 i underskudd. Samlet sett gir dette et driftsunderskudd på 8 861 464 kr. De oppsparte midlene er brukt for å holde arbeidet i gang. Pr 2019 har NSM en egenkapital, verdi av eiendommer, fond / bank på ca 30 mill kr.

Fra samtalen ble mange aspekt og forhold drøftet. Vi kan være mer frimodige til å be om kollekt på møtene. Omstillingsutvalget har kostet ca 40-50 000, alt medberegnet. Regnskapsføring har blitt gjort billigere og billigere, nå for ca 400 000 kr i året. Fører vekkelse automatisk til giverglede og misjon? Burde vi ha flere (barne)leirer i nord? Har vi utnyttet støtteordninger godt nok?

 

Protokollkomitéen

Protokollkomitéen hadde i sin innstilling rettet kritikk mot landsstyret for mandatet som ble gitt omstillingsutvalget der alternative veivalg «også kunne inkludere forslag til eventuelle fusjoner». Protokollkomitéen mente at dette var i strid med landsmøtevedtak 5/17, hvor landsmøtet ikke så det «formålstjenlig på nåværende tidspunkt å vurdere sammenslåing med andre organisasjoner». Landsstyret burde også inkludert rådsmøtet tidligere i prosessen, samt at omstillingsutvalget involverte/informerte en av kretsene om omstillingsarbeidet etter at forhandlingene med Misjons Sarepta var fullført. Valg av landsstyreformann på forrige landsmøte (2017) ble også problematisert, da det var i strid med grunnreglene.

Behandlingen av denne saken var utfordrende for landsmøtet og protokollkomitéen selv. Noe av kritikken viste seg å være feilaktig, og ble tilbaketrukket. Noen framholdt at protokollkomitéen har hadde gjort det den var oppnevnt til å gjøre, og støttet konklusjonene. Landsstyret opplevde kritikken fra protokollkomitéen som så alvorlig at de ville trekke seg om innstillingen ble vedtatt. Mange gav uttrykk for at de ønsket å legge denne saken bak oss. Andre påpekte at landsmøtevedtaket fra 2017 ikke gav påbud om å starte fusjon, men gav heller ikke forbud for det. Andre igjen framholdt at kritikk av formannsvalget er en kritikk av landsmøtet i 2017, og ikke av landsstyret, og derfor et mandat protokollkomitéen ikke har. Protokollkomitéen viste til et stort sakskompleks, begrenset tid og ressurser som årsak til at noen av konklusjonene kunne ha blitt skjeve / feilaktige.

Protokollkomitéen kom neste dag med et nytt forslag til vedtak, da saken hadde blitt utsatt. «Protokollkomiteen registrerer at det er to ulike tolkninger av ordlyden i LM 5/17 og forholder seg til det. Vi er blitt gjort oppmerksom på at den inneholder en faktisk feil i det første punktet, og denne faktiske feilen i protokollen vil bli korrigert.» Det ble enstemmig vedtatt.

 

Veien videre

De ulike forslagene til veien videre ble presentert (fra Trøndelag krets, Møre og Romsdal krets, Finnmarksutvalget og landsstyret). Johannes Kleppa fra Misjon Sarepta var til stede og ble spurt om å presentere Sarepta kort. Deretter fikk vi en grundig samtale.

De tre forslagene fra kretsene ble trukket tilbake, og i stedet ble det fremmet et forsalg på bakgrunn av disse («fellesforslaget»). Flere representanter fra de ulike ståstedene gav til uttrykk hva de mente. Det kom flere konkrete forslag til hvordan vi kan revitalisere Norges Samemisjon, f eks fast givertjeneste, leirarbeid, ringe lyttere og lesere, bruke digitale plattformer som kan redusere reiseutgifter, lokal forankring osv. Mange gav uttrykk for at intensjonsavtalen ikke sikret at Samemisjonens midler og arbeid ble brukt og videreført på den måten de skulle. Andre igjen oppfattet fellesforslaget som altfor optimistisk og ikke realistisk på bakgrunn av tiltak som tidligere har vært satt inn og ikke vist seg å gi ønsket effekt. Flere samiske representanter rapporterte om skepsis og motstand mot sammenslåing fra sine lokale møteplasser og hjemsteder. De fryktet for å miste navn og identitet. Andre påpekte overfor dette at vi vil kunne kalle oss Samemisjonen i Sarepta, der det ville være hensiktsmessig. En samisk representant uttalte seg på vegne av flere samiske representanter i salen, og ønsket enighet om saken, før man gikk til avstemming. Representanten opplevde også usikkerhet i forhold til forsalgene, og fremmet et forslag om utsettelse. Dette ble senere trukket, men dannet bakgrunnen for at landsstyret i samråd med representanter fra fellesforslaget presenterte et utsettelsesforslag. Noen advarte mot å utsette saken av forskjellige grunner, og det var også noe uenighet innad i grupperingene hvordan man skulle forholde seg til utsettelsesforslaget.

Utsettelsesforslaget: LM5/20 Om veien videre for Norges Samemisjon. Av respekt for samisk kultur utsettes saken. Dette forutsetter at Landsstyret arbeider videre med to forslag som ble fremmet på Landsmøtet i Alta 2020. Dersom det ikke er representanter for begge forslag i det nye landsstyret, oppnevnes det en komite som utreder alternativene. Landsstyret må ta hensyn til de synspunkter som er framkommet under landsmøtet, særlig fra de samiske representanter. Landsstyret må under arbeidet ha god kontakt med finnmarksutvalget og kretsene. Ekstraordinært landsmøte avholdes innen ett år.

64 delegater stemte for, 17 stemte imot, og 4 stemte blankt. Forslaget fikk dermed over 2/3 flertall.

 

Revisjon av grunnreglene

Denne saken ble utsatt til neste landsmøte.

 

Avslutning

Lars Nessa takket avgående landsstyreformann Odd Eivind Høyvik for tjenesten han har hatt som landsstyreformann. -Det har vært to krevende landsstyreperioder, og vi retter en hjertelig takk for det store arbeidet du har lagt ned, og det konstruktive samarbeidet vi har hatt! Det har kostet for dere begge to, avsluttet Lars.

Odd Eivind Høyvik uttrykte takknemlighet for å ha fått denne tjenesten, men var også åpen om at det har kostet. En særlig utfordring har rogalandsdialekten vært i nord

  • Oppdatert