Inn i ferdiglagte gjerninger

Leif Halsos tar over roret igjen som leder for Samemisjonen denne høsten. Han har tidligere bodd 10 år i Máze som forkynner for Frikirken og kan samisk.

– For av nåde er vi frelst ved tro. Og så er det et privilegium at vi kan gå inn i ferdiglagte gjerninger, sier Leif Halsos. Han tar fram versene i Paulus brev til Efeserne som en hilsen når han nå starter opp i en ny periode for Samemisjonen.

 

I vår ble generalsekretær Torbjørn Bjorvatn delvis sykmeldt og gav samtidig styret beskjed om å forsøke og finne en ny leder for misjonen.
Landsformann Stein Ingvar Kalviknes tok da en telefon til tidligere leder Leif Halsos og lurte på om han ville gå inn i tjenesten igjen.

 

– Hva tenkte du da du fikk telefonen?
– Oi, det var overraskende, var det første jeg tenkte. Jeg syntes det var synd at Torbjørn Bjorvatn ville slutte, fordi jeg hadde hørt så mye godt om han. Når jeg nå fikk muligheten igjen til å lede Samemisjonen, så oppfattet jeg det som et kall fra Gud.
Leif understreker at han ser tilbake på året han hadde i Samemisjonen med glede. Og en av de lykkeligste dagene i hans liv var da Bjarne og Inger Anna Gustad fra de samiske kjerneområdene sa ja til å gå inn i Samemisjonen.

– Hva føler du på med å ta over igjen som leder for
misjonen?
– Det er med skrekkblandet fryd.
– Hva består skrekken i?
– Det er et stort ansvar å lede organisasjonen. Alt står og faller med ledelsen. En kan delegere ut mye, men ikke ansvaret en har som leder. Vi har fått et oppdrag fra misjonsfolket til å drive misjonsarbeid og utvikle et kristent felleskap mellom nordmenn og samer og å forkynne Guds Ord til frelse. Og dette oppdraget skal vi forsvare overfor både Gud og mennesker.
– Og gleden?
– Gleden består i å forkynne Guds ord, være sammen med samiske kristne, treffe misjonsfolket og jobbe sammen med medarbeiderne og styret.

 

Til gjensidig berikelse

– Hva tenker du om Samemisjonens fremtid?

– Jeg tenker at viss vi bare kan forvalte oppdraget Gud har gitt oss på en god måte, så vil han sørge for finansieringen. Viss vi bare lykkes med å tenke hans tanker, så har organisasjonen en framtid. Og så tror jeg på at arbeidet i Samemisjonen er til gjensidig berikelse for samer og nordmenn. 

– Er det noe du vil ha fokus på fremover?
– Ja, fokuset mitt blir å hjelpe andre medarbeidere og misjonsfolket til å lykkes. Så må jeg bli kjent med det arbeidet som er nå og finne satsingsområder etter hvert.
– Hva mener du om satsingen på regionledere som ble gjort og som nå er omgjort?
– Bare den som ikke gjør noe, vil aldri gjøre feil. Vi må ha stor takhøyde i Samemisjonen for å prøve nye ting. Så må vi lære hele tiden om hva som går bra og hva som ikke fungerer, og så forbedre oss. Det er en kontinuerlig prosess.
– Hva tenker du om at det er ansatt en ny ung samisk medarbeider i Finnmark?
– Jeg tenker at det er et stort privilegium for en
gammel mann på 65 år å få være med på «å gå inn skoene» til en ung medarbeider.

 

Snakker samisk
Leif og kona bodde 10 år i Máze rett etter at de giftet seg og Leif jobbet som forkynner for Frikirken. Han ble da godt kjent med Samemisjonen og mange av de aktive medarbeiderne i misjonen på den tiden.
– Snakker du samisk flytende?
– Ja, utflytende, ler Leif. Jeg lærte det av bygdefolket der.
Den nye generalsekretæren vil ha kontor hjemme på Halsa. Han regner med at det blir mye reising i stillingen.
– Jeg har stor glede av å reise, og samtidig har jeg stor glede av å være hjemme, smiler han.
– Hva sa kona, Kristin, da du fikk spørsmålet om å begynne i Samemisjonen igjen?
– Jeg har vært veldig heldig med kona. Hun sier hun ville støtte meg uansett hvilket valg jeg tok.

 

Ser på det som Guds ledelse
Landstyreformann Stein Ingvar Kalviknes fryktet at en skulle stå uten leder lenge da Torbjørn sa ifra at han ville slutte i Samemisjonen. Nå, når det løste seg så raskt, ser han på det som et bønnesvar.
– Det var helt fantastisk og en Guds ledelse at Leif tok imot kallet igjen til å begynne i Samemisjonen. Han er godt kjent i organisasjonen og har stor tillit ute hos misjonsfolket. Jeg hører bare godord om han, og folk gleder seg over at han skal komme tilbake. Nå vil jeg bare oppfordre misjonsfolket til å be for han og familien at han må få kraft til å stå i kallet, sier Stein Ingvar og legger til at det var en stor lettelse i landsstyret over at Leif ville ta jobben da Torbjørn ville slutte.

 

Torbjørn har tilført oss mye
Samtidig som Leif gikk inn i stillingen, gikk Torbjørn Bjorvatn av som generalsekretær etter eget ønske.
– Han har som leder laget gode administrative rutiner, vist at han er en dyktig skribent og at han var godt kvalifisert til oppgaven. Vi har flere vitnesbyrd om at tjenesten han sto i har vært til velsignelse både i nord og sør.
Vi i Norges Samemisjon skulle gjerne hatt Torbjørn med oss videre som medarbeider. Han har tilført oss mye, og han har vært en leder som har lagt vekt på godt lagspill. Landsstyret vil takke Torbjørn for den store innsatsen han har gjort som leder i misjonen og for det han har formidlet gjennom forkynnelse og det skrevne ord, sier Stein Ingvar.
– Vi vil ønske han Guds rike velsignelse over liv og tjeneste videre.

 

Tekst og foto: Dagfinn Hauge

  • Oppdatert